Unge vender FrP ryggen!

Ser at bare 13.5 prosent av de under 25 år stemmer FrP viser en ny måling i dag. Jeg tror det har flere årsaker men den viktigste er nok FrPs homofobi. Når felles ekteskapslov ble til var det et svært solid støtte for dette blandt de unge. Når Sylvi Listhaug langer ut mot homoparaden, Ulf-Erik Knudsen mot ekteskapslov og at lesbiske skal få barn og Carl I. Hagen mener det er samfunnsnedbrytende å få kunnskap om homofili i skolen så viser FrP at de er i utakt med dagens unge. Homokampen har betydd mye i f.eks USA og en så jo også hvordan FrP partier i Litauen og Polen har kjørt dette de siste årene. Jeg er glad for at unge velger å boikotte et homofobt parti som FrP. Ingen homofile, venner av homofile, familie med homofile etc. kan jo støtte opp om et parti med en så utdatert og full av fordommer.

Den andre er at FrP er mot å gjøre noe med klima. Dette synes unge flest er idioti. De er vokst opp med at en skal ta ansvar og gjøre noe med forbruket og irriterer seg over 50 åringer som tyter og syter over alt. Dessuten har dagens unge reist mye og sett hvordan livet er andre steder. De vet at vi har det bra her til lands.

En tredje grunn er nok at FrP nører opp under fremmedfrykt. Unge liker ikke dette siden de har venner i forskjellige farger og trosbakgrunn. De vet at deres kamerat eller venninne ikke er en terrorist eller en udetonert kriminell.

En fjerde grunn er nok at FrPs politikk hele tiden drives med mer til de rikeste. For mange unge er urettferdighet noe de reagerer klart imot. Når FrP vil gi til de rikeste og kutte på velferd som rammer de som har minst blir unge folk opprørte.

En femte grunn er nok at FrP syter og klager over media etc. hele tiden for at de "lyver" om programmet. Nå kan alle unge google og raskt finne ut at dette har faktisk FrP sagt, foreslått og/eller har i sitt program. De avslører at FrPere i debatt etter debatt urettmessig opptrer som offer og at de lyver om hva de har gjort eller foreslår. I et mediasamfunn som nå der unge er mer kunnskapsrike enn før og der en raskt finner informasjon går ikke den taktikken.

Alt i alt tror jeg unge i dag er mer for ulikhet, aksepterer mer mangfold er opptatt av jordkloden og felles ansvar, opptatt av urettferdighet og har mer kunnskap der de raskt finner ut fakta. Dette svekker FrP som parti.

Jeg er desto mer glad for at det store flertallet av unge går mot Ap. Grunnen til det er nok samme som sjette grunnen til at de er mot FrP, nemlig jobb. I en tid der en er ferdig å studere vil en ha fast jobb. FrP tilbyr usikkerhet, der Ap tilbyr mer vekst og arbeid. Det betyr en del å ha en inntekt etter endt utdanning, eller etter endt læringsplass.

Siv + Erna = ?

Leste med forundring utspillet fra Høyres ledelse i begynnelsen av juli måned. Noen avklaring en måned etterpå har ikke kommet. Det var et artig budskap de kom med, nemlig at både en stemme til Venstre og en stemme til FrP er en stemme til Ap og Jens Stoltenberg. Dette fordi Venstre har slått fast at FrP er for langt unna de til å ha et regjeringssamarbeid og at FrP har sagt at de denne gangen vil forlange og delta i en regjering de er grunnlag i stortinget for.

Men det jeg reagerer på er harselasen og arrogansen til Høyre. Høyre mener at FrP har ikke løftet en finger for å tilnærme seg andre partier på ikke-sosialistisk side. Så langer de ut mot Venstre for at de faktisk har fått med seg dette. Spørsmålet er: Er dette måten Høyre vil bygge bro mellom de andre partiene på? Og om ikke, når skal Høyre ta inn over seg at avstanden er for stor mellom for eksempel Venstre og FrP?

En kan ikke på den ene siden lange ut mot FrP for å drive useriøs populismepolitikk, overbud, ikke løfte en finger for å få til samarbeid og så i andre rekke kritisere Venstre for at de faktisk har lagt merke til dette. Hva mener Høyre? FrP har jo tydeligvis endret seg nok til at Høyre nå vil i regjering med dem. Var ikke mange år siden det å sitte i regjering med FrP var uaktuelt for Høyre. Hva har skjedd som har endret dette? Er det endringer FrP har gjort politisk, dvs. løftet flere fingre for å ha en ansvarlig politikk eller er det bare en ensidig endring fra Høyre sin side?

Er Høyre villig til å møte FrP på halvveien i politikken? Høyre snakker om FrP som om de var et lite parti over sperregrensen. Det virker utenkelig for Høyre at FrP skal få gjennomslag for sin politikk, dvs. der FrP skiller seg fra Høyre. Er det slik at Høyre nå har endret mening. Vil de møte FrP på halvveien i den økonomiske politikken, med økt pengebruk? Vil Høyre møte FrP i kulturpolitikken? Vil Høyre møte FrP i klimapolitikken? Vil Høyre møte FrP i utenrikspolitikken og da synet på bistand, FN, og i Midtøsten-konflikten? Eller er det slik at Høyres måte å løfte en finger på er å si uforpliktende at ja, vi vil ha en borgelig regjering, men uten å fortelle velgerne hvor Høyre kan gi og ta. Eller mener Høyre at dette er uvesentlig å si før et valg, og at partiene er så like at en ikke trenger å ta en ”rød-grønn” måte å gjøre det på, der Ap, SV og Sp i god tid før 2005 valget fortalte velgerne hva en kunne forvente i utenrikspolitikk og pengebruk.

Høyre ironiserer over at Siv og Lars krangler så busta fyker, noe Høyre ikke gjør. De mener forskjellene mellom partiene er svært små, om jeg forstår Høyre rett. Her har vel både tillitsvalgte og velgere til henholdsvis Venstre og FrP ikke forstått mye, forstår jeg. Om en er opptatt av velgernes dom må det jo bety at FrP i alle fall får statsministeren og det store flertallet av regjeringens medlemmer om en legger et tilsvarende valgresultat som 2005 valget til grunn. Høyre som ellers er for konkurranse mener derimot nå at en upopulær lillesøster, Erna Solberg, som ikke engang er ønsket som statsminister av Høyres egne velgere (som heller vil ha Foss), skal bli øverste sjef, selv om FrP blir klart største parti.

Dessuten snakker de om at Høyre må over en viss størrelse? Hvorfor det, er ikke flertall et flertall? Eller mener Høyre at også Venstre bør stille krav om 20 prosent for å komme i regjering?

Den eneste analysen velgerne kan slutte seg til, er at om det blir borgelig flertall blir det umulig å få til et styringsdyktig flertall og at FrP vil være det toneangivende parti. En vet også at kursen vil være svekkelse av velferd, svekkelse av rettighetene for arbeidstakere og mer i lomma på de rikeste. Det en ikke vet, men som en kan ane, er at Høyres iver etter å komme til makten vil bety at FrPs økonomiske og utenrikspolitiske linje i sterk grad vil bli førende for Norge. Dette vil velgere som er usikre på hva de bør stemme, og som står mellom Ap og Høyre legge merke til.

Er en bekymret for at FrPs ”hopp og sprett – tut og kjør” politikk skal bli gjennomført, er det nok mest trygt å stemme Arbeiderpartiet. For med en stemme til Høyre vet en ikke hva slags politikk en får og det er vel tross alt enda viktigere enn hva som blir sammensetningen av en regjering. Dessuten bør jo velgere som heller vil ha Jens og Ap enn en regjering der Jensen og FrP er toneangivende parti stemme Ap.

Full krig om 6-timers dag

Er det full krig i Ap/fagbevegelsen om dette? Neppe. Typisk useriøs journalistikk og bruke slike "KRIGSOVERSKRIFTER". Sjekk oppslag: Lenke. Men til sakens eple.

Jeg er mot generell 6-timers dag fordi verdiskapningen vil lide. En vil få økt ledighet og Norge vil bli mindre attraktiv som land å investere i. De ulike eksempler en har på 6-timers dag er at få vil jobbe mindre hver dag, men heller ta en ekstra fridag, f.eks mandag eller fredag. Det blir da 4 dagers uke og ikke 5 dagers.

Når det er sagt tror jeg at flere over 60 år bør få 6 timers dag med full lønn. Dette ut fra arbeidsbelastninger og at en kortere arbeidsdag kan gjøre det mer attraktivt å bli noen år ekstra framfor at en går ut i pensjon så fort som svint. Det taper samfunnet på, nemlig at folk pensjonerer seg i alder av 62 år.

Dette mener jeg: 7 1/2 time arbeidsdag for de fleste, men 6 timers arbeidsdag for de over 60 år.

FrP marserte ut i protest mot Erik Solheim

Har akuratt kommet hjem fra Citisense-seminar i Sandefjord, der klima har vært i fokus. En av de siste foredragsholderne var Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Han fortalte om viktigheten av å plassere butikker i byene, skape godt byliv, bygge ut kollektivtrafikk, redusere klimautslipp etc.

Men på slutten kom han kort inn på ulikheter blant partiene på stortinget. Han sa kort at tenk om vi sender en regjering som møter andre lands ledere på en konferanse, som Merkel, Obama etc. og der Norges leder ikke har annet å bidra med enn å så tvil om det faktisk er klimaproblemer og om det er nødvendig å sette i gang tiltak. Hvilket lys vil det stille Norge i spurte Solheim? Mer skulle det ikke til. Vidar Andersen, gruppeleder for FrP og varaordfører i Sandefjord fant seg ikke i slikt. Da han gikk forbi mumlet han noe om at Solheim ikke var helt god før også kona (som også sitter i bystyret for FrP i Sandefjord) slo følge.

Dette minner noe om da Siv Jensen marserte ut fra en klimadebatt da hun fikk motbør fra Frederic Hauge i Bellona. Det å høre motbør og kritikk møtes med å gå ut i protest eller å holde en finger i ørene. Fakta og kunnskap, eller motbør mot det en selv står for er ikke det FrPere tåler forstår jeg. Artig han marserte ut i protest fra møte i Citisense. Et tegn på at FrP egentlig ikke hørte hjemme i et fora der byutvikling skal utformes i et klimaperspektiv.

Fra politikk til sirkus

Nå er det under tre måneder til stortingsvalget og med det snart tid for skoledebatt. Har selv fra min tid som leder i AUF i Vestfold deltatt i noen paneldebatter på de videregående skoler og har på bakgrunn av det en del synspunkter.

Å invitere alle slags småpartier, det være ytterliggående som Norgespatriotene, Fedrelandspartiet, Demokratene etc. bidrar ikke til annet enn at debatten og spørsmålene vil dreie seg om disse partiene, og dermed mindre tid og mulighet for å få frem skillelinjene på for eksempel Ap, Høyre, FrP, SV etc.

Når ensakspartier som abortmotstanderne deltar, noe jeg selv opplevde som deltaker i en paneldebatt i Halden, var at så godt som samtlige spørsmål i salen dreide seg om abort. Fint lite om andre saker. Første markering var at elevene snudde ryggen da Ludvig Nessa hadde innledning, andre at en rabiat lærer tok ordet og formanet elever å forlate debatten i protest siden Nessa var der. Men poenget falt nok bort da elevene hadde det ene og det andre spørsmålet til listen da elevene fikk muligheten til å stille spørsmål, noe som ga han mye taletid, og mindre til oss andre.

Raskest i replikken og gjerne over kanten. Dette skaper latter i salen og applaus. Dermed er deltakerne ofte mer opptatt av å være den som har de mest spydige og festlige poengene enn å få frem selve innholde i politikken. Som regel får et parti i en skoledebatt to minutter i innledning, så ordet tre-fire ganger i debatten, så sluttreplikk. Dette gjør at en får gått igjennom få temaer med liten mulighet til utdyping, og at viktigheten av slående slagord på den korte tiden en har blir desto viktigere. En kaprer jo om stemmer til 12-13 partier tross alt. Som får like lang tid.

Demokrati å la små slippe til. For så vidt er det jo demokratisk at også mindre partier får slippe til. Men likebehandlingen kan gå for langt i forhold til at tiden på de mer etablerte partiene blir mindre. En ser raskt hvor viktig det er å være mest mulig gøyal for å få god oppslutning. Eksempel på Re videregående skole er at Ap varierte fra 5 prosent til nesten 40 prosent fra ene skolevalget til det andre. Ene og alene ut fra hvem som var utsendt og hvem som var mest gøyal av Aps utsendte (ja, jeg var den som fikk 5 prosent).

Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord har andre løsninger. Deres løsning er å invitere ulike partier til å holde en innledning i 30 min, og så la elevene stille spørsmål med svar i 15-20 min, før nytt parti får muligheten. Nå er jo elevene der cirka to år eldre, og kunnskapsrike, men en kunne vel anta at en kunne få til et like godt resultat på en vgs. Da vil elevene få bedre kunnskap om hvert enkelt parti, og bedre tid til å grille partiet.

Jeg mener en også bør begrense til å invitere samme partier som en ser i partidebatter på tv. Dette fordi at partier med bare noen hundre stemmer på landsbasis ikke gjør annet enn å ta tid og fokus fra de saker som faktisk debatteres. Om rektoren på skolen er så veldig opptatt av at for eksempel NKP eller Kystpartiet skal læres om så får de ta for seg partiene i undervisningen. Å la en skoledebatt hvert andre år være den kunnskapen elever får fra partier blir for dumt.

Dessuten burde ungdomsorganisasjoner som unge Høyre, AUF, fpu etc. bli invitert til flere foredrag i selve undervisningen, debatter og stands under hele skoleåret. Da får elevene en bedre mulighet på å holde seg oppdatert og i beste fall bli politisk engasjert. For det er kremen av ungdommen som blir aktiv i politikk, uansett parti. Det er erfaringen fra å være aktiv i politikk, nemlig at de beste ungdommene er de som deltar i debattene, kommer med forslag og lærer om hvordan en skal påvirke og få gjennomslag. Uansett hvilket parti de lander på.

Kjetil Holm Klavenes, tidligere leder i AUF i Vestfold (2000-2002)

Da prøver jeg meg litt som blogger

Ser flere tøffe folk som blogger om litt av hvert. Ikke dumt det om en har noe å si, så får en se om andre mener det samme. Det er jo slett ikke sikkert. Når en blogger bør en vel helst være seriøs, og ikke alt for tabloid og konfliktsøkende. Men av og til må en vel ha noen klare meldinger, om ikke vil bloggen drukne i meningsløshet.

Synes denne bloggen ikke var så vanskelig å bruke...